SPRANG
-Av Vicky Bjerkestrand 2005-
Sprang eller bregding er urgammelt og kjent i Norden helt siden bronsealder. Sprang er en av de eldste håndarbeidsteknikker man kjenner til, men ingen vet når eller hvor den kommer fra. Ordet sprang eller også ”den nordiske sprangteknikken” brukes i den engelsktalende del av verden.
Sprang blir som oftest utført i en fast ramme. (Det ble funnet en ramme i Osebergskipet som man mener har vært brukt til sprang, men der er nok meningene delte). I den faste rammen spranger man først og fremst hele, større stykker.
Man kan også ha en bevegelig ramme. Den er benyttet til fremstilling av snorer, reip og bånd. Ensfargede, stripete eller i mønster.
En fast ramme har som regel 4 sider, mens en bevegelig har bare to endestykker.
Sprang er en fletteteknikk. Fletting har vært en vanlig måte å fremstille tekstilt materiale på over hele verden. Spesielt for sprangteknikken er at trådene er festet i begge ender, og vi får derfor to slynger, som skyves til hver sin kant, og arbeidet vokser fra kantene og inn mot midten. På denne måten blir resultatet det dobbelte av hva vi ville fått om vi hadde flettet med løse ender.
Vi fletter fra høyre mot venstre, rad for rad.
Teknikken er kjent i alle verdenshjørner. Det er gjort funn i Egypt, Peru og Arizona.
Fra museet i Arizona. Datert til 1300 - 1450
Kilder gir opplysninger som tyder på at teknikken har vært anvendt i Egypt så tidlig som mer enn 3000 år før vår tidsregning.
Hengekøyer brukt av indianeren i Syd-Amerika er tradisjonelt spranget.
Hengekøye i sprangteknikk
I Afrika og mange andre steder ble det laget bånd eller reip til å ha rundt ting som skulle bæres.
Her i Norden er det gjort funn bl.a. i Danmark. I 1871 ble det gjort et funn på Jylland. I en kvinnegrav ble det funnet en spranget lue – eller hårnett. Sammen med de andre tekstilene ble dette datert til ca. 1400 år f. Kr. (bronsealder)
Rekontruksjon av hårnett fra bronsealder
Det er også gjort funn av en spranget strømpelegg på Tegle på Jæren. Denne ble funnet i ei myr i 1921. Strømpeleggen har et spesielt mønster og dette blir nå betegnet som Det Norske Spranget.
Denne strømpeleggen i ull er datert til ca. år 400 etter år 0. Begynnelse og avslutning på dette spranget er gjort med brikkevev.
De som har gjort funnet beskriver at det ligger i en vevet pose, men denne kan jo også være spranget (i gittersprang).
I folkedraktutstillingen på Norsk Folkemuseum på Bygdøy er det et par kirkevanter fra Gudbrandsdalen. Disse er spranget i tynt lingarn. Gudbrandsdalen er et av de steder i Norge hvor sprangteknikken ennå holdes i live.
På 1600-, 1700,- 1800-tallet brukte man sprangede uniformsskjerf i Europa og Amerika.
Amerikas første president, George Washington, hadde et i orange silke.
Uniformsskjerfene var lange, de skulle gå to ganger rundt livet og ende i store dusker med lange frynser.
Mange av de gamle alterdukene her i landet er spranget, eller har en ”blondekant” i sprang.
Det er ulike sprangarbeider å se rundt på de museene her i landet. Bortsett fra i Oslo er vel det nærmest oss Fylkesmuseet for Telemark og Grenland i Skien. De kan vise til registrering av flere sprangarbeider. Det gjelder spesielt lengder til ”Haandklæder”. Men ikke alle gjenstandene er tilgjengelig for publikum. Det er også mange sprangarbeider på Evjutunet på Gvarv.
Sprang er gøy. Det kan brukes til alt fra fangstnett til gardiner og klær. Det er kun fantasien som sier stopp.
To ulike mønstre i sprang.
Vicky Bjerkestrand 2005
